For-damping: Denne metoden lar soyasaussmaken trenge inn i fisken mer effektivt, og sikrer at hele fisken er grundig marinert og krydret. Det gjør også fisken mer smakfull og mør.
For-avdamping har imidlertid også noen ulemper. For det første kan soyasausen fordampe for mye under damping på grunn av den høye temperaturen, noe som resulterer i en mindre intens smak. For det andre kan fargen på soyasausen bli mørkere under dampingen, noe som påvirker fiskens utseende.
Etter-damping: Denne metoden bevarer den opprinnelige smaken til soyasausen, og gjør aromaen mer intens. Det får også fisken til å se mer tiltalende ut og opprettholder fuktigheten og teksturen.
Post-damping har imidlertid også noen ulemper. For det første reduseres fiskens evne til å absorbere krydder etter damping, noe som hindrer smaken i å trenge helt inn i fisken.
Oppsummert, valget mellom for-damping eller etter-damping av soyasaus avhenger av personlig smak og preferanser. Å la fisken sitte før damping forbedrer smaken og lar den absorbere mer smak; å la den sitte etter damping bevarer den opprinnelige smaken av soyasausen og gjør fisken mer fuktig. Nøkkelen er å kontrollere varmen og mengden soyasaus som brukes for å sikre fiskens tekstur og utseende.